Kristoffer Lislegaard


Vær din egen algoritme i søken etter ny musikk

Dette ble opprinnelig publisert i festivalavisen til Ekkofestivalen 2025.

“Kunne du ha lyst til å skrive en ‘Kristoffers ambient’-sak til festival-magasinet” fikk jeg spørsmål om. “For eksempel skrive litt om noen låter som har vært viktige for deg?” “Klart jeg vil skrive!” svarte jeg. Men trenger folk en sak om mine gamle helter egentlig? For utenom obskure bootlegs jeg fant på Piratebay og diverse folk som utforsker teknisk utstyr på YouTube, så har jeg jo hørt på Biosphere og Tim Hecker som de fleste andre. Nei da synes jeg det er mye viktigere å løfte frem noen som kunne ha godt av litt spalteplass, og samtidig snakke litt om hvordan man kan oppdage musikk som dette. For hvordan kommer man egentlig over ny musikk utenfor det store kommersielle segmentet i 2025? Er platesjappene lagt ned til fordel for algoritmene og ambienten erstattet med ai-genererte “mood”-playlister nå? Svaret er heldigvis nei, selv om big tech legger mye dollars i å prøve å få deg til å tro det.

Så la meg ta deg med på en ferd der jeg forteller deg om noen norske artister jeg har møtt på min vei utenfor algoritmene og hvordan disse alle er koblet sammen i et slags desentralisert edderkoppnett. Forhåpentligvis kan jeg sende deg av gårde med både litt ny musikk og litt inspirasjon til å kikke utenfor Spotify-anbefalingene. Du er jo allerede på Ekkofestivalen så her er det mange gode artister å ta utgangspunkt i om du vil gjøre din egen variant av dette.

Da jeg studerte musikkteknologi hadde jeg et lydkunstfag sammen med en tsjekkisk student fra Kunstakademiet i Trondheim, la oss starte der. Magdaléna Manderlová beskriver selv sin praksis som at hun jobber med soniske essays, feltopptak, deltakende lydvandringer, stedsspesifikke prosjekter, konserter og tekst. Jeg ser jo selv at det blir en slags gå-på-gangen-du-er-innhabil-situasjon i det jeg anbefaler en skive jeg selv har miksa, men det får gå for denne gang.

Straw Bales er en lydkollasje bestående av stemme, feltopptak og små musikalske innslag. En slags blanding av en nostalgisk historie i et drømmende rom der musikk, stemme, fugler og gruvelyder blandes sammen. Om du forstår tsjekkisk, eller eventuelt kun vil lytte til historien som ren lyd kan du prøve deg på den tsjekkiske versjonen ved navn “A všechno je náhle pták a chce odletět”.

Den engelske versjonen av verket ble utgitt digitalt og på kassett av Breton Cassette så la oss fortsette turen vår dit. Hva er Breton Cassette egentlig? Det er ikke helt lett å si. På deres nettside skriver de at “Breton Cassette is a small, artist-run initiative that operates in the free field and serves as an archive and independent alternative platform for sound projects and publications.”

Plateselskap, arkiv, alternativ plattform? Akkurat hva vi skal kalle det er kanskje ikke så viktig. Langt viktigere er det at Pernille Meidell som står bak Breton Cassette er ansvarlig for at ikke mindre enn 49 (!!) utgivelser ligger på Breton Cassette sin Bandcamp-side. Dette er virkelig et helt fantastisk sted å utforske, du kan jo for eksempel begynne med den nyeste utgivelsen som er av Pernille selv under hennes artistnavn PERIMETER O.

Silent Spring Within volume I-IX er presentert som et kontinuerlig spor på 35 minutter og 35 sekunder. Rent lydlig etter en pingende synthtrommebeat og akkorder som kunne vært starten på en kortfilm fortsetter den på en måte der Straw Bales gav seg, nemlig med fuglesang. Men der Magdaléna tok oss med inn i den varme nostalgien tar PERIMETER O oss inn i en mer melankolsk tilstand. Utgivelsen fanges best på tekst fra artisten selv der det på utgivelsens Bandcamp-side finnes en poetisk beskrivelse på omlag 500 ord. Kassetten er så klart utsolgt, men digitalutgivelsen er de letteste 50 kronene du kan bruke. Jeg er for øvrig jammen spent på hva Breton Cassette sin utgivelse nr. 50 blir!

Om man undersøker katalogen finner man navnet Jenny Berger Myhre på to forskjellige utgivelser, så la oss snakke litt om Jenny. Jenny Berger Myhre er en tverrfaglig kunstner som jobber med lyd, video og fotografi. Et kjapt blikk på hennes nettside informerer oss både om at “You’ve found Jenny on the internet, welcome!”, og at hennes nyeste utgivelse er med prosjektet Flutter Ridder, en duo hun har sammen med Espen Friberg, nok en tverrfaglig kunstner.

Albumet heter også Flutter Ridder og baksiden av vinylcoveret lister opp instrumenter som pipeorgel, Serge modulærsynth og kirkeklokker! Når man lytter hører man hvordan det lekes med harmonier og dissharmonier. Hva som er pipeorgel til en ukjent pris og hva som er Casio man finner på loppemarked er ikke alltid like godt å si, det er jo noe vakkert i det og. Duoen har en merkelig egenskap til å trekke meg mellom det tunge til det lekne uten at jeg selv henger helt med på når skiftet skjedde. Med de myke akkordinstrumentene ispedd mer perkussive lyder fra Friberg sin Serge-synth er dette en utgivelse for som nytes best med plata snurrende og regnet dryppende vil jeg si.

I tillegg til fysiske instrumenter finner jeg også setningen “SuperCollider code (‘Morsel’) written by Niklas Adam. Om du ikke vet hva SuperCollider er, så er det altså et et lydprogrammeringsspråk eller et såkalt”environment” med åpen kildekode ofte brukt til algoritmisk komposisjon og avansert lydsyntese. I mine kretser er Niklas kjent som en av de to SuperCollider-danskene som jobber eller har jobbet på Notam (Norwegian Centre for Technology, Art and Music).

I mai 2023 (6 mnd før man begynte å boikotte Eurovision på grunn av at Israel får lov å delta tross deres folkemord på Det Palestinske Folk) var jeg med og arrangerte Modulert Grand Prix på MIR i Oslo. Dette var et fryktelig gøyalt konsept der man viser Eurovision-finalen på storskjerm, samtidig som lyden blir remixet, manipulert og i noen tilfeller helt ødelagt av ulike elektroniske musikere og lydkunstnere som får utdelt tv-lyden på jack-kabel de plugger inn i oppsettet sitt.

Her deltok også nevnte SuperCollider-danske og en kjapp funfact er at i tillegg til å remixe Østerrike og Portugal som var hans oppgave, ble vi såpass tatt på senga da sendingen plutselig startet at Niklas også live-granulerte velkomst-innslaget som ikke var en del av konkurransen. Du kan finne hele greia på Metronomicon Audio sin YouTubekanal.

Uansett, Niklas deltok ikke under sitt eget navn, men under aliaset Mona Sigler, og om du søker på Mona Sigler dukker det opp to Bandcamp-utgivelser på dette navnet! Albumet Beginning Entries er vanskelig å beskrive som noe annet enn (heldigvis ikke alt for tunge) barndomstraumer på LSD. I “Tags”-seksjonen til utgivelsen har Niklas puttet inn “weird dreams”, så min beskrivelse er nok ikke så langt unna. Det tok meg et par runder før jeg kom meg helt inn i det glitchede, klipp-opp-taperullen, fm-aktige synthuniverset til Beginning Entries, men nå har det blitt en et sted jeg ofte vender tilbake til.

Og dette er kanskje et fint sted å avslutte denne runden. Om du vil fortsette leken finnes det ulike stier du kan ta videre. Her er noen forslag:

Lykke til på ferden videre!




Join the newsletter

If you enjoyed this, the best way to make sure we don't lose each other is to join my free personal newsletter.

New music, behind the scenes content and upcoming performances.


Reply via email